Fordi skriveleir4 og dens mennesker er absolutt best!

Ok, da var det endelig min tur til å gi mitt fantastisk givende (høhøhø) bidrag til denne bloggen. Det har nå gått tre laaange dager siden årets helt utrolige skriveleir ble avsluttet, og jeg vil først og fremst uttrykke mitt ekstreme savn etter alt og alle; etter alle de unike deltagerne, alle de herlige ledsagerne, våre supre og ressurssterke sjefer, våre megaflinke og inspirerende forfattere, vår tøffe og alltid-tilstedeværende datamann, og ikke minst etter vårt fantastiske ”kompetansehotell”! Denne setninga ble vel for så vidt egentlig altforaltfor lang til at den har noen sjanse til å bli grammatisk tilgitt, men; jeg elsker lange setninger, og det er fortsatt sommerferie, så, jeg har faktisk store planer om å la den stå akkurat slik. Et glimrende eksempel på det å ikke sensurere seg selv? Vi kan i hvert fall late som, og så kan vi juble høyt i sky over at lille Ida (for, ja, jeg har visst glemt å informere den priviligerte leser om at det er jeg som har okupert skjermen/leselista/høyttalerne dine med babbel i dette øyeblikk) faktisk har lært noe av denne uforglemmelige uka som så altfor fort var over. Det har jeg selvfølgelig også, helt på ordentlig. Jeg har lært utrolig mye om meg selv og min skrivestemme, men jeg har også fått erfare hvor mange fantastiske tekster som kan produseres inni et relativt lite rom, med relativt få mennesker i. Tusen takk for at dere har delt de nydelige ordene deres, både i form av egne tekster og kommentarer til andres, med meg; dere har gitt meg så utrolig mye. Og da var vi ganske automatisk kommet over på all takken som må gis til alle og enhver; hele den lange savnelista fortjener en gigantisk, gigantisk takk. Absolutt alle dere har vært med på å gjøre skriveleir4 til det den ble; en helt utrolig opplevelse, som kommer til å stå spikra i hjertet mitt for all framtid. Jeg kjenner at jeg er litt i sånn ”for at talen ikke skal bli for lang, må jeg slutte med en eneste gang”-modus; hvis jeg begynner å utbrodere takkinga, og ikke minst hvor fantastiske hver og en av dere er, blir jeg virkelig aldri ferdig med dette innlegget. Og, målet mitt var liksom å få publisert det før midnatt. Så, jeg tror egentlig jeg avslutter med et rungende TUSEN TAKK, og lover å komme tilbake snart!

Ida;

Her har Eli tillatt seg å legge til et bilde av Ida i det mer tenksomme hjørnet. Kanskje hun pønsker over teksten om fløyelsgardiner?