"Disse leirene pleier å være fulle av kjempemorsomme aktiviteter og de er veldig viktige for veldig mange, men vi som er synshemmede (tro det eller ei) er like forskjellige som absolutt andre folk, og det er ikke alltid man finner noen som deler ens interesser. I det andre tilfellet er leiren nettopp for folk med en spesiell interesse, som alle deler - men der skiller man seg ofte ut som blind, og selv om man kan ha det knallflott blir man ofte "hun der morsomme blinde jenta", og lever deretter.
På Skriveleir er alle synshemmede, og alle er interessert i å skrive. Dermed deler deltagerne en sterk lidenskap, samtidig som det at hver enkelt ikke ser så godt blir en selvfølge. Den blir ikke det viktigste kriteriet for å være med på leiren, og heller ikke den største utfordringen ved å være der. Akkurat den sammensetningen er unik i Norge, og helt superflott. Vi som synshemmede deltagere får et fristed, der vi slipper å være annerledes, og får være unike isteden. Det er et arrangement som jeg håper kommer til å fortsette i mange, mange, MANGE år"
(Kristin Torske)
The morning after the party. (Bildet viser Ingunn og Kristin dagen etter den store avskjedsfesten. Alle har reist og akkurat nå rår de grunnen alene! Ingenting tyder på at de misliker situasjonen! )
"Vi får ikke bare møte likesinnede og ”likesynede” på vår egen alder, men vi får også brukt tida på å lære noe nytt om oss selv, som skribenter og som mennesker. Det handler om å gi av seg selv, glede, inspirere og dele med andre, både på papiret og i den gode samtalen.
