Ei fantastisk uke er over!

Ja, faktisk min beste noen sinne!!!:)
Og DET sier litt...?=)
Først må jeg få takke ALLE for at dette blei så bra og så vellykka OG så fint som det faktisk ble:)
Den Hemmelige forbannelsen(som jeg i ettertid så mangla noen tegn her og der) er teksten jeg leste inn på lydboka.
Så vet dere det!
Dere har vært med på å fylle meg med:
inspirasjon, kreativitet, glede, varme og skikkelig GOD leirstemning!
Er veldig for at denne bloggen fortsatt skal ha et liv, også etter leiren. Bli med på å la den leve videre!
Vi kan f.eks. utveksle kreative idèer, dele tekster og virkelig leve på og dele de herlige minnene vi er så heldige å ha sammen.
Vi kan og gi leserene et inntrykk av hvor fenomenalt detta har vært!
Ledsagerene har vært supre! De går på med liv og lyst:)
Intet er umulig for dere:)
Uten dere ville ikke detta ha gått...
Så til schæfera, skyller dere en stoooor takk! og mere til!:P
Og Hanne og Linda, dere var helt utrlige! Så samkjørte, og så til de grader fulle av spennende oppgaver, en glødene inspirasjon, varm humor, osv osv
Det var så fint, hele opplegget. Særlig at vi fikk gi så mange fine tilbakemeldinger på hverandres knallbrae tekster!
Og ikke minst automatskrivinga.Der kom det MYE rart, i allefall fra min side.
Håper dere alle har det bra,
at skrivedyret i dere har våkna, og at inspirasjoen fortsatt flyter i blodet.
Blogg-hilsen fra Elisabeth, og marsvina: Tiril & Piffi:)

Bilde av Elisabeth i aksjon i skrivestua

Fordi skriveleir4 og dens mennesker er absolutt best!

Ok, da var det endelig min tur til å gi mitt fantastisk givende (høhøhø) bidrag til denne bloggen. Det har nå gått tre laaange dager siden årets helt utrolige skriveleir ble avsluttet, og jeg vil først og fremst uttrykke mitt ekstreme savn etter alt og alle; etter alle de unike deltagerne, alle de herlige ledsagerne, våre supre og ressurssterke sjefer, våre megaflinke og inspirerende forfattere, vår tøffe og alltid-tilstedeværende datamann, og ikke minst etter vårt fantastiske ”kompetansehotell”! Denne setninga ble vel for så vidt egentlig altforaltfor lang til at den har noen sjanse til å bli grammatisk tilgitt, men; jeg elsker lange setninger, og det er fortsatt sommerferie, så, jeg har faktisk store planer om å la den stå akkurat slik. Et glimrende eksempel på det å ikke sensurere seg selv? Vi kan i hvert fall late som, og så kan vi juble høyt i sky over at lille Ida (for, ja, jeg har visst glemt å informere den priviligerte leser om at det er jeg som har okupert skjermen/leselista/høyttalerne dine med babbel i dette øyeblikk) faktisk har lært noe av denne uforglemmelige uka som så altfor fort var over. Det har jeg selvfølgelig også, helt på ordentlig. Jeg har lært utrolig mye om meg selv og min skrivestemme, men jeg har også fått erfare hvor mange fantastiske tekster som kan produseres inni et relativt lite rom, med relativt få mennesker i. Tusen takk for at dere har delt de nydelige ordene deres, både i form av egne tekster og kommentarer til andres, med meg; dere har gitt meg så utrolig mye. Og da var vi ganske automatisk kommet over på all takken som må gis til alle og enhver; hele den lange savnelista fortjener en gigantisk, gigantisk takk. Absolutt alle dere har vært med på å gjøre skriveleir4 til det den ble; en helt utrolig opplevelse, som kommer til å stå spikra i hjertet mitt for all framtid. Jeg kjenner at jeg er litt i sånn ”for at talen ikke skal bli for lang, må jeg slutte med en eneste gang”-modus; hvis jeg begynner å utbrodere takkinga, og ikke minst hvor fantastiske hver og en av dere er, blir jeg virkelig aldri ferdig med dette innlegget. Og, målet mitt var liksom å få publisert det før midnatt. Så, jeg tror egentlig jeg avslutter med et rungende TUSEN TAKK, og lover å komme tilbake snart!

Ida;

Her har Eli tillatt seg å legge til et bilde av Ida i det mer tenksomme hjørnet. Kanskje hun pønsker over teksten om fløyelsgardiner?