Lyseblå fløyelsgardiner

Stearinlyset blafrer. Hun sitter med knærne trukket helt oppunder seg i sofaen. Håper lyset ikke vil slukne; da vil det bli helt, helt mørkt i rommet, og hun vil bli enda mer ensom. Lyset er det eneste hun kan feste blikket på, det eneste som kan få henne til å føle et lite snev av trygghet. Hvis lyset slukner, vil øynene hennes automatisk dras mot gardinene som henger helt stille foran vinduene. De lyseblå fløyelsgardinene som er så tunge mot hendene når hun løfter på dem. Hun vil bli sittende å stirre på dem, uten å klare å ta øynene fra dem. Og hvis et vindpust utenfra får dem til å bevege aldri så lite på seg, vil hjertet hennes hoppe helt opp i halsen og bli liggende der, helt til hun klarer å smyge seg over gulvet og helt bort til de altfor store vinduene, løfte så vidt på det ene hjørnet av det tunge gardinet, bare så øyet hennes så vidt kan skimte den mørke høstkvelden utenfor, bare så hun kan se at ingenting rører seg der ute, at alt er stille og mørkt. Og ensomt.

Skrevet av Ida. Denne teksten leste hun inn på Fortryllende fortellinger

Til slutt et bilde av Ida i det mer tenksomme hjørnet. Kanskje hun tenker på den fine teksten sin!

Skriveleir 4 - en stor begivenhet er over

For fjerde gang i NLBs historie samlet en gjeng skriveglade ungdommer seg til ei uke med inspirasjon, tilbakemeldinger fra flinke forfattere og hverandre, og ikke minst med mye sosialt samvær.
Denne gangen deltok i alt ni jenter og fire gutter i alderen 17-24 år på NLBs svært populære og suksessrike skriveleir. På Huseby Kompetansesenter i Oslo ble det denne uka i august produsert tekster som slo tilhørernes latterdører på vidt gap, men også tekster som åpnet tårekanaler og ga stort rom for ettertanke.

Årets svært flinke og inspirerende kursholdere var forfatterne Linda Gabrielsen og Hanne Ramsdal. De stilte opp med spennende skriveoppgaver, konstruktive tilbakemeldinger og ikke minst evnen til å engasjere og inspirere deltagerne. I løpet av uka fikk deltagerne mulighet til å skrive tekster ut ifra mange ulike tema, som deres egne navn, inspirerende mennesker de har møtt, og tekster skrevet ut ifra titler diskutert i plenum. Deltagernes ulike måter å tolke oppgavene på gjorde det enda mer interessant og lærerikt å gå gjennom tekstene og gi hver enkelt tilbakemelding etterpå.

Foto:  skrivestua hvor deltakerne  bryner seg på en av Hanne og Lindas ( med ryggen til) oppgaver.

En av dagene kom lydmann Nils Jakob Langvik på besøk, og måten å tolke lydbilder på, hvordan lage et godt hørespill, og generelt hvordan jobbe med lyd, ble ivrig diskutert. Deltagerne fikk mulighet til å skrive tekster ut ifra ett bestemt lydbilde, og å skrive en fortsettelse av starten på en radiogrøsser denne dagen.
Også på ettermiddagene og kveldene stod spennende opplevelser for tur. For uten en lærerik og koselig tur til Hovedøya og en morsom badetur til Fornebustranda, beæret forteller Marit Hallen leiren med sitt besøk. Denne kvelden ble brukt til å utvikle deltagernes fortellerteknikk.

Foto: Torgrim Forteller i aktivitet på Hovedøen og oppmerksomme tilhørere.

En annen kveld kom filmregisør Petter Næss, som fortalte svært engasjerte deltagere litt om prosessen fra bok til film.

Mot slutten av uka ble selve skrivekurset avsluttet med innlesingen av skriveleir 4-lydboka. Deltagerne leste inn de tekstene de ble mest fornøyde med i NLBs studio, og om ikke lenge blir denne boka tilgjengelig som utlånsbok hos NLB.
Skriveleir 4 ble avsluttet med en flott avslutningsfest, med god mat, morsom underholdning og mange fine taler fra både deltagere, ledsagere og forfattere.
Denne skriveleiren vil nok bli husket som en uke full av inspirasjon, samhold og skriveglede. Nå gjenstår det bare å se fram til at skriveleirlydboka blir ferdigprodusert, og å begynne planleggingen av skriveleir 5!

Foto: Artikkelforfatteren Ida

Neste artikkel : "Førstereisegutt" Kasper skriver om sine opplevelser som skriveleirdeltaker. Følg med følg med.

Fordi skriveleir4 og dens mennesker er absolutt best!

Ok, da var det endelig min tur til å gi mitt fantastisk givende (høhøhø) bidrag til denne bloggen. Det har nå gått tre laaange dager siden årets helt utrolige skriveleir ble avsluttet, og jeg vil først og fremst uttrykke mitt ekstreme savn etter alt og alle; etter alle de unike deltagerne, alle de herlige ledsagerne, våre supre og ressurssterke sjefer, våre megaflinke og inspirerende forfattere, vår tøffe og alltid-tilstedeværende datamann, og ikke minst etter vårt fantastiske ”kompetansehotell”! Denne setninga ble vel for så vidt egentlig altforaltfor lang til at den har noen sjanse til å bli grammatisk tilgitt, men; jeg elsker lange setninger, og det er fortsatt sommerferie, så, jeg har faktisk store planer om å la den stå akkurat slik. Et glimrende eksempel på det å ikke sensurere seg selv? Vi kan i hvert fall late som, og så kan vi juble høyt i sky over at lille Ida (for, ja, jeg har visst glemt å informere den priviligerte leser om at det er jeg som har okupert skjermen/leselista/høyttalerne dine med babbel i dette øyeblikk) faktisk har lært noe av denne uforglemmelige uka som så altfor fort var over. Det har jeg selvfølgelig også, helt på ordentlig. Jeg har lært utrolig mye om meg selv og min skrivestemme, men jeg har også fått erfare hvor mange fantastiske tekster som kan produseres inni et relativt lite rom, med relativt få mennesker i. Tusen takk for at dere har delt de nydelige ordene deres, både i form av egne tekster og kommentarer til andres, med meg; dere har gitt meg så utrolig mye. Og da var vi ganske automatisk kommet over på all takken som må gis til alle og enhver; hele den lange savnelista fortjener en gigantisk, gigantisk takk. Absolutt alle dere har vært med på å gjøre skriveleir4 til det den ble; en helt utrolig opplevelse, som kommer til å stå spikra i hjertet mitt for all framtid. Jeg kjenner at jeg er litt i sånn ”for at talen ikke skal bli for lang, må jeg slutte med en eneste gang”-modus; hvis jeg begynner å utbrodere takkinga, og ikke minst hvor fantastiske hver og en av dere er, blir jeg virkelig aldri ferdig med dette innlegget. Og, målet mitt var liksom å få publisert det før midnatt. Så, jeg tror egentlig jeg avslutter med et rungende TUSEN TAKK, og lover å komme tilbake snart!

Ida;

Her har Eli tillatt seg å legge til et bilde av Ida i det mer tenksomme hjørnet. Kanskje hun pønsker over teksten om fløyelsgardiner?