Besøk i operaen

Lørdag var vi på omvisning i Den norske opera & ballett. Vi fikk omvisning bak scenen, vi fikk høre om arkitekturen, og vi fikk se og kjenne på kostymer og innebygde kunstverk. Virkelig et høydepunkt!

Hanne synger for oss i operaen. Hun fikk skryt av guiden!

Christer ser på kostymer

Hele gjengen tar en liten hvil på operataket etter omvisningen

Hanne, Christer sammen med vår kjente operadiva Kirsten Flagstad

Skriveleirsangen

Melodi: «En solskinnsdag» av Postgirobygget

Her sitter vi på Huseby i andre etage
med laptoper på rekke og rad.
Av tekster vi har satt sammen, en funky collage
som vi har spilt inn i dag.

Skrivelyst det har vi fått av Linda og Hanne
de vekker fantasien vår
vi tenker så det knaker og vi rynker vår panne
og taster så vi nesten forgår.

Refr:

Kompetansehotell
fra morgen til kveld
Vår ledsager må lede, for vi kan ikke se det
Vi skriver hver dag
for det gjør oss glad
det er så fint å dikte
Åsmund hadde jammen likt det
om han slapp kopiere og å frustrere
og heller fikk chille med oss.

Befalene i troppen det er Ingvild og Eli
Hva hadde verden gjort uten dem.
De gir oss mange øyeblikk med rytme og sjel i
og fortjener verdens største klem.

Ellers har vi moret oss og gjort mye festlig;
sett film og hatt fortellerstund.
Hovedøyamunken han var vennlig og gjestfri
og bading har gitt saltvann i munn.

Refr:

Kompetansehotell
fra morgen til kveld
Våre ledsagere må lede, for vi kan ikke se det
Vi skriver hver dag
for det gjør oss glad
det er så fint å dikte
Åsmund hadde jammen likt det
om han slapp å kopiere og frustrere
og heller fikk chille med oss.

Her sitter hele den herlige gjengen samlet rundt festmiddagsbordet på vårt "kompetansehotell"



Leirsangen avsynges med Eli og Ingvild litt forsiktig dansende på bordet

Ledsagernes tale

Kjære alle sammen, vi er samlet her i dag for å avslutte en aldeles fantastisk uke. Med mye skriving og kreativitet på dagen og mye moro på kvelden… og enkelte dager utover natten.

Dere har gjort en fantastisk jobb med alt fra deres egne tekster, tilbakemeldinger til hverandres tekster og ikke minst med bidrag til underholdningen i dag. En hver av dere er en del av skriveleirens sjel, og leiren hadde ikke blitt så vellykket som den ble uten dere.

Jeg håper dere har vært fornøyd med ledsagerne i år, for jeg vet at vi har vært kjempefornøyde med dere. Samhold har vært en sentral del av leiren i år. Måtte det være samhold mellom ledsgerene, deltagerne, eller på tvers av deltagerne og ledsagerne ... også må vi ikke glemme Lillesjef og Storesjef, Ingvild og Eli.

Jeg, Rina, Elisabeth F, Emma, Pia, Eivind, Brita og sjefsledsager Evelyn takker dere for samarbeidet og håper dere har vært fornøyde med oss i år.
Jeg må også nevne Aasmund som har gått rundt som en usynlig teknisk engel, og hjulpet både dere og oss med det ene og det andre. Tekstene hadde bokstavelig talt ikke blitt til om det ikke var for deg!

Også en stooooor takk til Hanne og Linda, som har utfordret deres små grå og frigjort det potensialet som allerede lå i hver og en av dere til å skrive alle disse forskjellige, fargerike, søte, sure, korte, lange tekstene vi har hørt i løpet av uken.

• Christer – Entusiastisk
• Elisabeth – Empatisk
• Kasper – Fantastisk god hukommelse
• Bernt – Alltid smilende
• Aina – God samtalepartner
• Stina – Reflektert
• Daniel – Sjarmerende
• Mirneza – Energisk
• Hanne – Engajsement
• Ida Marie – Utstråler varme
• Ida – Energigivende
• Kristin – Fantastisk
• Marianne – ben i nesa

Bilde av festpyntede ledsagere, fra venstre Emma, Elisabeth, Brita, Rina, Evelyn, Mehnaz Taleskriver, Pia og liggende foran Eivind.

Gutta boys

Denne gangen samlet skriveleiren 4 mannlige deltakere og det er ny rekord! Det er nesten verdt et eget blogginnlegg!

Christer ved lunsjen med sin trofaste ledsager Eivind.

Kasper som her ser ut til å høre på opplesning av en morsom tekst i skrivestua.

Bernt kikker opp fra laptopen. Til høyre Marianne.

Daniel og Eivind tar en velfortjent pause i sofaen.

Og last men not least, den alltid like tålmodige IT-ansvarlige Aasmund!

Kvar vart det av skriveleiren?

Hei alle!

No er skriveleir fire slutt! Aller helst vil eg reise tilbake, og det er eg visst ikkje åleine om. Det går rett og slett ikkje an å forstå at skriveleir er over, og at det har gått så fort.

Veka som har gått har gått like fort som når ein trekk pusten inn og slepp han ut att. Det dreier seg altså om ein kort augenblink som vi helst vil halde på mykje lenger, men han renn ut; altfor fort.

Eigentleg bør eg ikkje skrive og publisere noko som helst, fordi eg veit at det blir spesielt mykje svada når eg forsøker å skrive noko rett etter ei fantastisk oppleving. Eg kjenner meg veldig tom, og full av inntrykk på same tida. Eg skulle gjerne beskrive alt dette med ord, men det er ikkje så enkelt dessverre. Enkelte ting lët seg ikkje beskrive med ord. Vi har likevel prøvd og, etter mi meining, fått det ikkje så aller verst til. Eg oppfordrer ALLE til å følgje med vidare. Vidare vil eg også oppfordre deltakarar (inkludert meg sjølv), til å legge ut tekster. Sjølv om den fantastiske veka vi har hatt har gått så fort, kan vi fortsatt halde bloggen vår i live!

Her er ei spontanskildring av korleis vi har hatt det og korleis det kjennes. Dette er inspert av automatskrifta vi heldt på med kvar dag. Trur nok han har løsna på skrive- og sensursperra mi.

Fantastiske opplevingar. God skriveinspirasjon. Herlege og snille menneske. Godt og lite sosialt miljø. Kreative og snille deltakarar. Heilt utrulege ledsagarar som alltid stiller opp når vi treng dei. To uunnværlege og aktive sjefar. Altfor kort skriveleir. Ein fantastisk fest med himmelsk middag og underholdning av god kvalitet siste kvelden. Koseleg musikk og sosialt samvær etter festen. Allsang!

Reaksjonar

Sakn, smerte, lengt etter Huseby. Gjennomgang av fine dagar inni hovudet. Lykke over å ha møtt så mange fine menneske. Lykke over å ha teke med meg så mykje skriveinspirasjon heim. Eit ønske om å fortsette å skrive og dele det eg skriv med dei andre!

No kjenner eg meg mykje betre. Det er det eg alltid har sagt: Å skrive er ein fantastisk medisin for mykje, spesielt glede og sakn!

No trur eg at eg avsluttar. Håper å høyre frå dykk om ikkje så altfor lenge.

Klem! ;)

Skriveleirsangen med sivilisert borddans.

På avskjedsfesten måtte selvfølgelig Eli opp på bordet igjen, denne gangen med sin kjære kollega Ingvild  ved sin side mens årets skriveleirsang avsynges i plenum! Denne fantastiske filmen er tatt av Elisabeth F med håndholdt kamera og er lastet opp av Eli sjef!



(Og etter hvert kommer også teksten!)

Gårsdagens fremtidige bloggansvarlige

Huff, nå skrev jeg nettopp et passe langt innlegg som ikke ville la seg publisere! So much for backup...

Prøver igjen: I dag har vi alle med vedmod sagt adjø til ulike tider. Derfor sitter jeg, ledsager Pia, alene med stillheten og blogger ukas siste innlegg. Riktignok vil det sannsynligvis dukke opp flere bilder, skildringer og adjektivfortellinger(?) i nær fremtid, så fortsett å følge med!

For å oppsummere avskjedsfesten, vil jeg ty til fri assosiasjonsflyt: sang og dansing på bordet, Halvtan Sivertsen og Postgirobygget, piano, eventyr, dikt, taler, tre retters middag med smeltet sjokolade i midten, skjorter og kjoler, bare føtter, pepperkake, latter og skjulte tårer, hoppeball, lakris, kjærlighet på pinne, kjærlighet på ekte...

Ellers har leiren overgått alle forventninger og savnet begynner å snike seg innpå meg allerede. Jeg gleder meg til lydopptakene er klare og til vi sees igjen. Ha det fantastisk så lenge:) Dere er best!