Møtet med Konstantinopel.
Skipet gled stille over havet mens seilet beveget seg i den friske brisen. Magnus hadde aldri i sine 18 somre opplevd noe lignende. Dette var hans første ferd over havet med et handelsskip som skulle til Konstantinopel i Tyrkia. Det var en stor ære for Magnus å få lov til å representere Norge.
Grunnen til dette, var at faren hans var en god venn av kong Konstantin som regjerte i Konstantinopel og de to ville danne et vennskap mellom Norge og Tyrkia ved at Magnus skulle komme med gaver og handelsvarer fra hjemlandet sitt i bytte mot gaver og handelsvarer fra Tyrkia og Østen.
Plutselig ropte noen ”Land i sikte!” og så ble det hektisk aktivitet blant mennene på dekk. En av dem gikk for å finne Magnus som stirret ut over havet med et tankefullt blikk. Da blikket hans vendte seg mot land, oppdaget han at en hel folkemasse hadde samlet seg på stranden for å ønske dem velkommen.
- Velkommen til Konstantinopel! ropte en vennligsinnet og velstående mann da Magnus og livvaktene hans gikk i land.
Da Magnus kom bort til mannen og takket for velkomsten, presenterte mannen seg for ham som kong Konstantin og da Magnus presenterte seg selv og i hvilket ærend han kom i, lyste kong Konstantin opp med et smil om munnen.
- Jeg visste at din far ville holde ord, men jeg hadde ikke trodd at han ville
sende sin sønn som representant fra Norge og hit til Konstantinopel, fortsatte han med en lavere stemme og nermest bare til seg selv før han viste vei for Magnus og de andre mennene fram til sitt vidunderlige og storslåtte palass som lå midt i byen. Magnus måtte innrømme for seg selv at han aldri hadde sett noe mer vakrere og mer overdådig byggverk som kong Konstantins palass. Det var større og flottere enn bygningene hjemme i Norge, men det var nok slik byggekulturen var her nede tenkte han for seg selv mens han gikk inn porten til palasset.
Vel inne i palasset viste kong Konstantin mennene hvor de skulle sove før han vendte seg til Magnus for å vise vei til rommet han skulle ha. De måtte gå et lite stykke før kong Konstantin stoppet foran en forgylt og rikt utsmykket dør.
- Dette er ditt rom og hvis det er noe, så må du ikke nøle med å si i fra til meg. Mitt rom er rett i nærheten, forklarte han før han gikk til sitt eget rom og forlot Magnus til seg selv.
Det gikk ikke lang tid før Magnus lukket opp døren til rommet sitt og gikk inn i det behagelige anrettede rommet med utsikt mot palasshagen.
- Litt av en utsikt dette rommet har! Tenkte han for seg selv mens han kikket utover hagen. Øynene hans prøvde å finne noe å feste blikket på. Men han fant ikke noe passende, så han ble stående en stund mens blikket vandret uvilkårlig omkring.
Plutselig banket det på døren og da kong Konstantin dukket opp i døråpningen, snudde Magnus seg sakte rundt og møtte blikket hans.
- Jeg kom bare for å formidle at det er dekket på med både mat og drikke til deg og dine menn i festsalen nedenunder. Vil du ta følge med meg?
- Selvfølgelig skal mine menn få spise og drikke så mye de vil for min del, men gå i forveien. Jeg kommer snart, lød svaret til Magnus mens han stirret på kong Konstantin som nikket og lukket døren etter seg og så ble alt stille igjen.
Magnus vendte seg igjen mot den flotte utsikten han hadde fra rommet sitt og begynte å fundere på hvordan det sto til hjemme i Norge mens han var her. Men han klarte ikke å forestille seg noe og lot tankene bevege seg fritt uten noe spesielt mål. Siden han ikke klarte å tenke på noe fornuftig, begynte han å studere rommet nærmere. Det var overfylt med lekre og lyse farger satt sammen med myke stoffer og puter. Han måtte nesten smile da han studerte sengen hvor det lå dusinvis med puter i alle slags farger og fasonger. Den var sikkert deilig å ligge i tenkte han for seg selv før han forsøkte å legge seg i den. Følelsen av florlett sengetøy møtte huden hans da han la seg ned. Og da hodet hans traff de mange putene som han ikke greide å holde styr på hvor mange de var, lukket han øynene og drømte seg vekk til fjerne steder hvor han ikke hadde vært før.
Men drømmer må ta slutt en gang og etter en liten stund sto han opp igjen og begynte å gå mot døren som førte ut til en av mange ganger i palasset.
- Jeg får vel gå ned til de andre. De venter sikkert på meg nå, tenkte han da han åpnet døren for så å lukke den igjen bak seg.
Da han hadde gått til enden av gangen og ned en trapp, begynte han å gå i retning av høylydte lyder som måtte komme fra denne salte festsalen til kong Konstantin. Og da han kom nærmere, økte volumet, og da han sto inne i festsalen, kunne han nesten ikke høre forskjell på stemmene siden det var så høy lyd på de som satt og spiste. Magnus tok plass ved siden av kong Konstantin for så å begynne å ta for seg av mat og drikke. Det var ikke måte på alle de ulike slagene av mat som bugnet på bordet foran ham. Ulike eksotiske frukter i alle regnbuens farger lå i vakre dekorerte skåler og Magnus spiste og drakk det han orket, men ikke så mye som de andre mennene gjorde. Og til slutt reiste han seg fra plassen sin og gikk ut av festsalen og oppover trappen som førte til gangen der rommet hans lå. Da han hadde kommet inn på rommet, la han seg så lang han var ned i sengen og sovnet med en gang hodet hans landet på en av de mange putene. Slik lå han og sov helt til sollyset vekket ham til en ny dag.
- Er det morgen allerede? Og jeg som sov så godt! Sa han høyt til seg selv før han trakk på seg klærne sine og beveget seg ned til festsalen der han regnet med at det var mat.
Etter måltidet gikk Magnus ut i palasshagen for å ta den i nærmere øyesyn. Og det var slett ikke en liten hage, men en kjempestor hage med alle slags typer planter og andre vekster. Mens han gikk nedover en smal sti, støtte han plutselig på kong Konstantin som slo følge med ham fram til en benk.
- Nå, hva syns du om palasset mitt så langt? Spurte kong Konstantin spent til Magnus.
- Det er alt over min forventning av hvordan et byggverk skal være. Men jeg må ærlig innrømme at det overgår det jeg har sett av byggverk hjemme i Norge, svarte Magnus tilbake.
- Jeg tenkte meg det. Det har tatt lang tid å få det opp, men jeg er veldig fornøyd med resultatet, fortalte kong Konstantin rolig før han fortsatte med noe helt annet.
- Forresten når det gjelder det jeg har tenkt å sende med deg hjem igjen, så er det enkelte ting som er veldig eksotiske og fine. Jeg sender med ulike typer velluktende krydder, kostbare gaver og andre ting som er populært her nede og som din far vil bli veldig fornøyd med. Og når det gjelder vennskapet mellom Tyrkia og Norge, så kan du si at vennskapet allerede har oppstått mellom landet mitt og landet ditt.
- Mange takk for alle de fine og kostbare gavene og handelsvarene jeg skal bringe med meg hjem til Norge og takk for din gjestfrihet, svarte Magnus takknemlig tilbake før han reiste seg og gikk.
Mens Magnus gikk gjennom hagen, følte han seg takknemlig for at hans ærend hadde lyktes og at han kunne bringe gode nyheter med seg hjem. Han var også glad for at faren nå kunne slippe å bekymre seg mer over om det virkelig var et vennskap mellom Norge og Tyrkia. Kong Konstantin hadde godkjent det han hadde kommet med og nå kunne Magnus endelig slappe helt av ettersom alt var ordnet.
Senere på dagen ville Magnus se til hvordan det sto til med skipet han hadde kommet med. Han fikk med seg noen av livvaktene sine for å inspisere skipet. Magnus kunne med fornøyelse se at alt var i skjønneste orden med skipet og at all lasten var lastet om bord. Glad og fornøyd, vendte Magnus tilbake til palasset for så å forberede seg på hjemreisen.
Neste morgen etter å ha spist, ble Magnus og mennene hans fulgt ned til båthavnen der skipet ventet på dem. Kong Konstantin og en stor menneskemasse fulgte dem og da Magnus skulle gå om bord, sa han farvel til kong Konstantin og lovet at det ville komme flere handelsskip fra Norge for å handle med Tyrkia slik at vennskapet mellom de to landene ville fortsette. Da Magnus var klar til å reise, steg han om bord i skipet for så å gli stille ut på havet der vinden lekte med seilet.
Magnus visste med seg selv at hans oppdrag var fullført til det ytterste og at faren ville bli stolt av ham når han kom hjem fra hans første ferd til Konstantinopel. Og mens skipet gled framover, så Magnus med en god følelse inni seg utover det glitrende havet som strakte seg så langt øyet kunne se.
Plutselig hørte han en hvinende lyd over seg og da han så opp, oppdaget han en stor flenge i seilet.
- Seilet har revnet! Ropte han høyt.
- Da må vi finne årene og ro hjem til Norge, foreslo en av mennene før han gikk for å finne dem.
Men da han skulle dra dem fram fra stedet hvor de ble oppbevart, var de ikke der.
Fortvilet løp han tilbake til Magnus og utbrøt: Årene er borte, hva skal vi gjøre nå?
Magnus ergret seg innvendig over kong Konstantin som hadde narret ham ved å fjerne årene slik at de ikke ville komme hjem til Norge. Og hva ville så faren hans si hvis han ikke kom hjem med alle gavene og handelsvarene? Hva skulle de gjøre nå? Seilet var revnet og årene var borte.
Han visste verken ut eller inn, men han skulle nok finne på noe lurt slik at de kom seg hjem igjen til Norge.
Ida Marie (til høyre) i samtale med skrivelærer Linda (til venstre)
